På beina etter operasjonen :-)

Hei hei!

Nå sitter jeg foran pc'en og smiler! Operasjonen er utført og det gikk veldig bra! De slapp å gjøre en komplisert operasjon som de i utgangspunket hadde innstilt seg på å utføre, og fikk gjort den på lettest mulig måte. Så jeg er i fin form nå, allerede få dager etter operasjonen.

De fikk fjernet all endometriosen de fant, og den hadde ikke gått gjennom veggen til andre organer, så slipper å fjerne f.eks deler av tarm/blære osv. Mesteparten lå mellom livmor og tarm, og ellers litt "rundt forbi" som legene uttalte.. Dette ble lett fjernet og brent bort.

Var første pasient på Ullevål denne dagen, så det var greit å slippe å grue meg lenge. Etter operasjonen ble jeg dårlig og kastet opp, var kvalm og hadde sinnsyk hodepine. Men når kvelden kom ble jeg bedre. Da hadde jeg ørten forskjellige smertestillende og kvalmestillende medikamenter i kroppen. Vet ikke om det var det som gjorde meg dårlig, eller om det var narkosen. Legene mente narkosen. Men det har egentlig ingenting å si nå.. Fikk så en sovetablett som også var kvalmestillende, og sov til neste morgen. Da var det bare operasjonsmertene, og de var til å leve med.

Etter hjemkomst har det egentlig gått veldig greit. Er heldig og har så flott familie og så snille venner som alle stiller opp så godt de kan. Henter unger, kjører og henter dem på aktiviteter, kommer med ferdiglaget middag på døren! Hvem er det som fortjener så gode venner?? Tusen takk alle dere som stiller opp med stort og smått, setter umåtelig pris på dere alle!

Nå er det natta - også for meg!

Snakkes snart <3

Operasjon!

Nå har det skjedd mye! Mannen min har fått tilbake førerkortet! De har utelukket eller valgt å sjekke andre ting enn epilepsi i stedet. Så nå er hverdagen litt lettere igjen..

Søndag kveld reiser jeg inn på pasienthotellet på Ullevål og overnatter til dagen etter, da jeg skal opereres kl 07:15. Glede-gruer meg.. Er så spent på hva de finner, men vet jeg er i gode hender hos Anton Langebrekke. Han gjør vel det han må tenker jeg. Han tror visst at jeg i tillegg til sammenvoksningene etter ryggoperasjonen og endometriosen, også har noe han kaller adenomyose i livmoren. Hvis det er det, så fjerner han livmoren regner jeg med. Litt rart, siden jeg har lest at det ikke kan påvises adenomyose utenom etter at livmoren er fjernet.. Men får se. Bra blir det sikkert, men håper i det lengste å beholde livmoren.

Ellers er ting med det samme. Samme doser smertestillende og samme gamle smertene.

"Svigerbestemor" har fått hjerteinfarkt og hjertesvikt og svogeren ligger på sykehus med magesmerter de ikke finner ut av. En skikkelig sykelig familie kan vi vel kalles etterhvert..

Men nå skal jeg grue meg videre til operasjonen, så skriver jeg mer når jeg kommer hjem fra sykehuset. Håper jeg slipper å våkne midt i narkosen denne gangen da..

Just keep on falling and falling...

Mannen min har vært innlagt på Rikhospitalets spesialsykehus for epilepsi de siste dagene mens jeg har vært hjemme med svineinfluensa-barna våre. Utredes for hvorfor han gjør så mye rart om nettene mens han sover. Han kjørte dit selv, for han har jo aldri noe "anfall" på dagtid, KUN i REM-søvnen.

HAN FIKK IKKE KJØRE HJEM! DE HAR TATT FRA HAM FØRERKORTET!!!

Åssen i h...... skal vi klare oss fremover? Kan han fremdeles jobbe på Gardermoen? Pga meg må han jo levere minstejanta i barnehagen kl 07:00, hoppe rett i bilen og komme seg avgårde for å rekke jobben. Skal han begynne å ta buss nå? Mange synes sikkert at dette høres helt greit ut, og at vi er bortskjemt som har 2 biler når så mange klarer seg med en - eller ingen - og at det er lett å begynne å ta buss. Men sånn er det ikke. Tar han bussen herfra, og det skal klaffe med flytog, så er han ikke på jobb før 09:30 hvis han er heldig. Og når er han hjemme da??

Kanskje må han finne seg ny jobb. Økonomisk sett har han ikke sjans å finne jobb i nærområdet som kan matche lønna han har nå. Men penger er ikke alt! Han byttet jobb til nærmiljøet og gikk ned over 200.000,- i lønn. Men trivselen da? Han elsker å jobbe med fly og det er jo det han er utdannet innen.

I tillegg trenger han førerkortet på jobben. Inn i tenkeboksen på oss.. Men først skal han legges inn igjen fra tirsdag til fredag uka som kommer. Da skal han filmes 24/7 og ha masse ledninger tilkoblet hele tiden. Hadde jo ledninger og ble filmet denne uken også, men det var ikke hele døgnet. Så vi får krysse fingrene for at dette blir midlertidig og at han får førerkortet tilbake innen kort tid..

Dette ble et rotete innlegg, men er så trøtt, og måtte bare få ut litt frustrasjon. Kunne skrevet mye mer, men det får komme i et annet innlegg..

Ha en god natt!

Da er Tamiflu-kuren avsluttet for minstejenta sin del. Flere av venninnene hennes har nå blitt smittet. Heldigvis er ingen av dem i risikogruppen som jenta mi, men har likevel fått Tamiflu. Legene har visst blitt mye raskere til å gi det ut nå som det tar sin tid til vaksinen blir gitt.

Jeg har begynt litt "graving" etter informasjon og fakta til en krimbok. Mye som skal stemme rundt hver person i boka. Er ungjenta i "hovedfamilien" jeg jobber med nå. Søker litt etter chat-rooms på nettet hvor hun sitter mye på kvelder og netter. Har endel av plottet klart i hodet, men det er jammen mye som skal stemme for å klare å holde den røde tråden gjennom alt.. Har ikke skrevet et ord i boka enda, kun notert diverse informasjon rundt lik og litt andre ting jeg ellers ikke kan noe om. Hodet er fullt av ting som skal skje, men jeg er jo verken åstedsgransker, morder, privatetterforsker, politi eller journalist, så er myyyye som skal finnes ut av. Gleder meg til veien videre. I allefall er dette noe tidsfordriv disse dagene når jeg går hjemme og bare kjeder meg ellers. Dataen kan jeg jo ha i fanget om jeg er dårlig og ikke kan sitte. Dette skal bli gøy, den dagen det ikke er gøy, da slutter jeg bare og finner ny hobby.

I morgen skal mannen min legges inn på Rikshospitalet. Skal sjekke hvorfor han gjør så mye rart i søvne. De mener det kan være en sjelden form for epilepsi som kun inntreffer i REM-søvnen. Blir spennende om de finner ut noe! Skal være der i flere døgn og hjerneaktivitet (det lille det måtte være av det - hehe..) måles natt og dag. Han filmes om natten og de skal prøve å fremprovosere anfall. Håper de finner ut hva det er, men krysser fingrene for at han slipper å gå på medisiner resten av livet, han også.

Nei, nå skal jeg en tur innom bloggen til Regine Stokke og Maren-Sofie før jeg skal "grave" litt videre i underverdenen.

Ha en fantastisk natt alle sammen <3

SVINEINFLUENSA NØFF-NØFF

For 2 kvelder siden ble vi invadert. De var så absolutt ikke invitert inn, disse svineinfluensa-virusene! Etter noen dager med litt grynting i krokene ble det altså bekreftet; minstejenta (som er i risikogruppen) hadde fått "grisesjugå" som de sier i Sravanger-området. -Bare en liten avsporing her; rart åssen de rundt Stavanger lager egne ord for alt! Fjesbogå (Facebook..) var det forrige jeg kan komme på.

Dagen etter ringte jeg fastlegen og pratet med sekretæren der, som sa at jeg bare skulle gi henne litt å drikke, samt febernedsettende hvis feberen ble veldig høy. Slo meg ikke helt til ro med svaret, så ringte barne/lungelegen hennes på Ullevål, og hun skulle ringe meg opp så snart hun ble ledig. Tok sin tid, så ringte legevakten bare for å bekrefte at alt jeg skulle gjøre var det som legesekretæren sa. De var IKKE enig i det, og ba oss komme ned. Dørene blir jo nedrent, venterommene fulle av utlendinger (ikke rasistisk ment, men det er sant!) og telefonenlinjene gløder av spørsmål om svineinfluensa. De fleste (som ikke er i risikogruppene) trenger jo ikke dra på legevakten!!!! Men sykepleieren ville i stedet for å svare på spørsmålet mitt, at vi (ikke ofte hun hadde sagt dette til andre) skulle komme ned på legevakten med henne. Lungelegen ringte meg kl 17:00 og var enig. Dra på legevakten!

På med munnbind og vi var klar for venterommet. Datteren min og jeg. Og resten var utlendinger som hadde tatt med seg tanter og onkler, søstre, brødre, barn og foreldre, kanskje noen kusiner, fettere, nieser og nevøer også - ikke vet jeg. Mange var de i allefall! -Ny avsporing; hvorfor tar alltid (les; ofte..) utlendinger med seg hele slekta hvis en av dem er syke, skal føde, er forkjøla osv? Alltid lurt på det når jeg jobbet på sykehuset selv..

Det levnet ingen tvil om at hun hadde svineinfluensa. Tamiflu ble skrevet ut siden hun er i risikogruppen. Kan ikke tro at de har sluttet å selge mikstur!! VELDIG LITE LETT å få en unge som nettopp har blitt 4 år til å svelge en kapsel hun ikke må tygge på! Heldigvis jobber ene kompisen min på legevakten, så han ga meg oppskriften på hvordan lage mikstur av kapsler (Takk Tom!)

Så nå har visst tiden kommet til meg. Tett i hodet, "vondt i pusten" som datteren min sier ;o) og nese som renner. Feber og vondt i kroppen. Har Ibux og Paracet så skal vel gå greit dette også. De sterkere medisinene må jeg jo likevel ta for resten av kroppen. Ketoraxen er jo grei, men Paralgin Forten er det jo Paracetamol i, så når jeg tar det for smertene som ikke har med influensaen å gjøre, så passer jeg jo på å ikke ta vanlig Paracet i tillegg. Vil nødig ha en overdose Paracetamol, det har jeg sett nok av når jeg jobbet på akuttmottaket. Overlever du det, så har du i allrfall ikke særlig heftig lever etterpå! Så til dere som har tenkt å ta livet av dere; ikke gjør det med Paracet! Ikke noe særlig hvis dere overlever..

Nei dette får holde for i dag. Skal ta meg en Ibux og (hvis det blir som de siste 2 nettene) sitte våken og passe på lille jenta mi som har feberfantasier, hoster, gråter og snufser. Varierer fra 38,0 til 40,1 i feber hos jenta mi. Selv har jeg beskjedne 38 så klager ikke (enda..).

God natt!

Fantastisk helg!

Denne helgen har vi vært på stand-up i Drammen. 3 mannfolk, en som jeg ikke husker hva heter, en amerikaner som het Steven Fletcher (eller noe i den duren..) og Hans Morten Hansen. De var fantastisk flinke - kunne skrevet maaaasssssssse om det, men det orker jeg ikke akkurat nå.. Kan bare raskt nevne at det selvfølgelig ikke gikk upåaktet hen at jeg opprinnelig er fra Sandnes.. Hans Morten Hansen er jo fra Stavanger, og forholdet mellom de to byene, og ryktet Sandnesgaukene har i Stavanger er vel viden kjent regner jeg med.. Jeg var ganske spak i stemmen og fikk gjennomgå litt. Men festlig å tenke tilbake på likevel ;o)

Mannen min og jeg, samt ene søsteren til mannen min, og mannen hennes, ga denne kvelden på Latter i Drammen og middag på Aroma India i bursdagsgave til den andre søsteren til mannen min, og hennes mann fikk også bli med på lasset. Kjempefin kveld! Formen min holdt seg til ca kl 23:30, da hadde jeg til og med fått meg et par Mojitoer for mye :o) Er så sjelden at det bare var gøy.

Ikke så gøy lenger nå som jeg sitter med smerter som ikke lindres av annet enn morfin. Er forhåpentligvis siste gang jeg har "uka" før operasjonen, så skal ikke klage. Tenk at jeg kanskje blir helt smertefri etter operasjonen! Tenk om jeg klarer å trene meg opp såpass at jeg kan begynne i jobb til sommeren! Hva med å klare å stå opp med jentene på morgenen og spise frokost sammen med dem??

Jeg er bare så positiv og glad, har endelig et mål i sikte! Jeg ser håp og fremgang. Tenk om jeg kan slutte på alle hvite og rosa tabletter!

Følger bloggene til Maren-Sofie og Regine. De har virkelig fått meg til å åpne øynene! Nå prøver jeg å se på det jeg klarer å gjøre (selv om det ikke er store tingene alltid) som små seiere, i stedet for å fokusere på de tingene jeg ikke klarer, og tenke på hvor stort nederlag det er å ikke klare det jeg ønsker. Dette er to fantastiske mennesker som blogger om sin hverdag med kreft. Regine regner med å ha uker igjen å leve, mens Maren-Sofie SKAL klare denne kampen. Dette setter ting i perspektiv for meg. Selv om jeg har vondt og sliter med daglige gjøremål, så skal jeg ikke dø av dette, det er ikke potensielt dødelig, men det er sykdommene deres. Å leve med den uvitenheten og likevel se på livet som dem gjør - det gjør noe med oss - tror jeg.

Operasjon!

Nå har jeg endelig fått dato for operasjon! 16. november kl 07:15 er datoen jeg legges under kniven. Det er ikke en dag for tidlig. Smertene har tiltatt i styrke, og energien og utholdenheten har sunket like mye. Det å hente jentene på sfo og i barnehagen er stor nok oppgave for meg i løpet av en dag. Skal arrangere familiebursdag for jentene på lørdag og barnebursdag for eldstejenta som blir 8 på søndag. Heldigvis har mannen min tatt seg ferie, så det skal forhåpentligvis bli bra.

Bruker samme mengde smertestillende, tatt litt mer Ketorax enn vanlig, og kuttet litt ned på Paralgin Forten. Syns fremdeles jeg tar for mye, men legene mener det er riktig dosering, så jeg må jo bare stole på dem. Ser jo selv også at jeg ikke fungerer i det hele tatt om jeg ikke tar dem, så får bare bite i det sure eplet og ta dem en stund til. Forhåpentligvis kan jeg slutte med det meste dersom denne operasjonen blir vellykket. Tenk om jeg kan bli smertefri!!! What a life!

Nå skal jeg krysse fingrene for en god natt søvn. Har vært lenge siden sist.

Natta <3

Operasjon, endometriose, sammenvoksninger

Fikk telefon fra Ullevål i går om at jeg ikke var glemt. Hadde blitt satt opp som "akuttpasient" i den grad at jeg skulle prioriteres foran andre som ikke har like mye smerter. Ble lovet time til operasjon i september, men måtte utsettes til 21. oktober kl 09:00. Greit nok. Har jeg brukt smertestillende så lenge, så skal jeg klare det en ekstra mnd også ;-)

5 minutter etter ringte samme dama opp igjen, da hadde spesialisten sagt at jeg ikke kunne komme på dagkirurgisk likevel, da det var stor sjanse for komplikasjoner, og operasjonen kom til å bli endel mer omfattende enn jeg hadde blitt forespeilet. Derfor får jeg beskjed en annen dag ang når operasjonen skal finne sted. Men det blir visst i oktober. Siden jeg må legges inn på avdeling og være der noen dager må det vel planlegges litt??

Skal i første omgang prøve å la være å fjerne livmor og eggstokker (hysterektomi), men spesialisten (Anton Langbrekke - forøvrig en veldig dyktig - og meget direkte mann og lege) mener jeg har sammenvoksninger av noen organer i bekkenet. Hvilke vet jeg ikke, men får vel vite det snart nok.. Tror vel at endomertriosen har gått gjennom tarmen, og da må nok deler av tarmen fjernes - men det tror jeg blir en ny operasjon. Blære og eggstokker kan også være angrepet av endometriosen, og da prøver han nok å fjerne det også. Blir spennende å høre etterpå. Det er vel kanskje litt vanskelig å rette opp i, men satser på at han, som er fremst i landet på dette området, klarer det meste.

Det at jeg har gått gjennom en av de største ryggoperasjonene som utføres i Norge, gjør nok også sitt til at operasjonen kan bli noe komplisert. Da gikk de gjennom magen til ryggen, via et snitt fra navlen og ned. Arrvev fra en slik operasjon er vel ikke akkurat det mest positive ved en slik operasjon jeg skal gjennom nå. Håper selvfølgelig at de klarer det med kikkhull, men forbereder meg på snitt fra navlen til "dåsa" så jeg ikke får sjokk når jeg våkner av narkosen.

I går var jeg med minstejenta på allidrett og gikk på foreldremøte i barnehagen etterpå. Var vel litt optimistisk. Endte opp med å trykke i meg 6 Paralgin Forte og 3 Ketorax fra kl 20:30 til 03:00. Sovnet på morgenkvisten og sov til kl 13:00. Så da gikk denne dagen også.

Mannebeinet mitt jobber kveldskift denne uka, så da tar jeg meg av henting, lekser, middag og legging. Rett som det er må mamma (jeg har VERDENS SNILLESTE OG BESTE MAMMA!!!) komme hit og hjelpe meg litt. Er litt mer enn jeg klarer om dagen. For dere som er friske høres sikkert dette totalt fjernt ut, det hadde det nok gjort for meg også for noen år siden...

Nå er minstejenta i seng, og jeg tar meg et øyeblikk for å oppdatere her før hun største også skal i seng. Vi skal se 4-stjernes middag på tv først.

Alt i alt er jeg veldig positiv og glad om dagen, endelig vet jeg litt mer om operasjon, og tankene på en smertefri fremtid er ikke lenger helt utenkelig, den ligger kanskje bare et par mnd frem i tid!! Deilig!!

Søvn..

Siste nettene nå har vært laaaange! Har prøvd å legge meg mange ganger, men må bare stå opp igjen pga de forbanna smertene. Klart å sovne ca 08:30 på morgenen, og sovet til ca kl 14:00. What a life!!! I kveld SKAL jeg klare å sovne, skal finne frem en Vival og se om det kan hjelpe litt.

Rekker jo ingenting før jentene skal hjem fra barnehage og skole. Må få gjort noe med dette her, men vil jo helst ikke bruke sovemedisiner heller. Syns jeg bruker nok annet.. Av smertestillende siste dagene har jeg brukt 5-6 Paralgin Forte og 4 Ketorax, og det er slt for mye syns jeg. Ikke skal det være endometriosen som har skylden heller, har jo ikke mensen eller eggløsning nå.. Men vondt i dåsa - det har jeg! Og magen. Og ryggen. Og bekkenet. Må snart roe seg..

Golf-enke..

Finner ingen ord som beskriver det jeg føler angående min manns ekstreme golfinteresse! Golf golf golf golf og enda litt mer golf. Kunne han ikke blitt "vanlig" interessert i noe? Gjerne i golf, er ikke det at det er GOLF som han tror. Han er totalt oppslukt av golf. Snakker om golf ved enhver anledning som byr seg, gjerne i flere timer om ingen stopper han. Tror visst at alle syns det er like interessant å høre på som han syns det er å prate om det..

Hvorfor må han være totalt AVHENGIG? Kan han ikke ha det som en vanlig interesse som de andre gutta i gjengen, som spiller i snitt litt mindre enn 1 dag i uka på sommeren? Nei, her må vi spille flere ganger i uka - helst ved enhver ledige stund - ÅRET RUNDT! Kan jo ikke ha pause på vinteren, må jo holde det ved like!

Blæh.... Måtte bare få det ut....

Sutreblogg og bursdagsfeiring med tryllekunstner!

Gikk opp for meg at bloggen min kanskje virker som en sutreblogg, og det er jo ikke det det er ment som! Full skjerpings herfra!

Må jo fortelle om planene for bursdagen til eldstejenta som blir 8! Vi har bestilt tryllekunstner som kommer hjem til oss og opptrer i stua vår foran de 16 jentene vi planlegger å be. Koster jo et par store penger, men vi vil gjøre litt ekstra stas på henne i år. Har ikke hatt det så enkelt siste månedene, så hun fortjener litt ekstra nå :-)

Han tryller frem kaniner og duer og gjør masse annet. Skal opptre i 30 min, og bursdagsbarnet (og evt noen av gjestene) får hjelpe ham med noen triks. Hun elsker alt som har med trylling å gjøre, så håper dette faller i smak hos henne - og de andre jentene selvfølgelig. Vi må nok kjøpe et lite tryllesett til henne også. Hun vet ikke hva som skal skje, det er en overraskelse - hvis jeg klarer å holde tett så lenge..

Burde legge meg snart, men får ta en halvtime på sofaen og et par Paralgin Forte, så satser jeg på at jeg er klar for sengen. Har lagt spikermatta klar i sofaen nå, skal bli deilig. Hvis du er en av dem som må ha sex for å sovne raskt, så kjøp heller en spikermatte - funker like bra, og så er det mindre jobb.. Tror ikke mannen får lese bloggen min lengre ;-)

Alt vi skal gjøre når vi har barnefri!!

Ja hva er det vi IKKE skal gjøre, lurer jeg på. Alle planene som legges når vi får barnefri; ut å spise, gå på kino, ha noen runder sex, møte venner, ta et par glass vin, slappe av, sove litt... Ja, av det jeg skrev nå, så var det èn eneste ting jeg gjorde i går og i natt; jeg sov. Sovnet kl 21:00 mens mannen min og jeg så på Komiprisen, og våknet kl 11:30 i formiddag... Ikke noen kino, ingen sex, ingen venner - nå holdt jeg på å glemme noe! Jeg gjorde faktisk mer! Vi bestilte pizzaer fra Vito's, så deilige pizzaer! Og til pizzaen hadde jeg Pepsi Max og 1 glass vin, hvor halve glasset sto igjen på bordet når jeg sto opp i dag..

Hadde sikkert godt av det. Hadde ryddet på badet og i stua i går, og da kjente jeg at ryggen sa at det var nok, og ba meg legge meg litt på sofaen. Men så fantastisk å ha en så god dag! At jeg både handlet i butikken, ryddet badet og stua er et fremskritt i seg selv.

Har et mål til den 12.september. Da blir svigerinnen min 40 år, og hun har laget store (aktivitets)planer fra formiddagen og utover. Målet mitt er å møte dem i Oslo ca kl 15-16 og holde ut resten av kvalden. Forhåpentligvis en super kveld.

Nå er mannen ute og spiller golf, og når han kommer hjem er det på tide å hente jentene hos mormor og morfar.

Ha en fantastisk dag! P.S! Vi har sol!!!!!!

Tåke = stiv pinne... Og datteren min har spolorm!!

Våknet til blafrende rullegardin som klart viste meg at det ikke var solstråler som skulle skinne gjennom persiennene i dag. Tjukk tåke som prøvde å lage en vegg mellom vårt og naboenes hus var starten på dagen i dag. Dere som er reumatikere vet at dette ikke er oppskriften på en optimal dag.

Stive, vonde og håvne ledd og verkende muskulatur. På tide med litt betennelsesdempende. 500 mg Naproxen til frokost.

Nok om det.. Har ikke skrevet på en god stund da jeg har hatt nok med å holde hodet og (det som måtte være igjen av) vettet i behold. Eldstejenta mi har følt seg dårlig siden vi var i syden i starten av juli. Kvalme, gulping, vondt i magen, slapphet og konsentrasjonsvansker. Angst, nerver eller følelsen av å ikke føle seg vel på skolen var mine tanker. Da dette bare fortsatte, og hun på det sterkeste bedyret at det ikke var noe hun tenkte på eller følte plaget henne, ringte jeg legen for råd.

Fikk legetime samme dag, og spurte om det kunne være nerver, angst e.l. fikk jeg til svar at det trodde han ikke. Ville ta endel blodprøver. Kort fortalt endte det opp med blodprøver om hverandre i armer og fingre annen hver dag i en periode. Ingen resultater på dem. Jeg spurte om det kunne være en idè med avføringsprøve for å være sikker på at det ikke var amøbeparasitter (amøbedyssenteri) som satt igjen fra forrige sommer. Det var jo en god idè mente han, og som sagt så gjort.

Samtidig sa legen at dersom ikke det var resultater på avføringsprøven, så ville han ha henne inn på barneavdelingen. Før svarene på denne avføringsprøven forelå, ville han ta en siste blodprøve for å utelukke leukemi.

Svar på avføringprøven: SPOLORM!!!! Fuck, datteren min har spolorm!!! 15-35 cm lange ormer som kommer fra avføing i jorda og smitter ved at hun spiser "skitten" mat i sydlige strøk. Disse ormene lever i tynntarmen, borrer seg gjennom tynntarmen, følger lymfe og blodårer til høyre side av hjertet før de borrer seg inn i lungene og lungeblærene, følger veien opp spiserøret før hun gulper og svelger dem igjen sånn at de på nytt kommer ned i tynntarmen. De legger 200.000 egg pr. dag!!! I ettertid har vi kjent lignene symptomer, så vi har tatt kur hele familien.

Men så forelå svarene på blodprøvene som skulle utelukke leukemi: Leukocyttene og lymfocyttene var alt for lave! Hun hadde 1,7 og normalt er 5,0-15,0. Legene kunne ikke si hva som gjorde dette, men trodde heldigvis ikke at det var leukemi. Får bare vente og se om de stiger. Skal starte ny kur for å kvitte seg med resten av spolormene på søndag, og da skal nye blodprøver tas 2 uker etter. Så da får vi bare vente og se...

Det er dette som har tatt mye av min energi i det siste, men nå er jeg klar for kamp igjen. Skal kjempe mot smertene og for en vei til bedre dager.

Smertestillende siste tiden har vært 4 Paralgin Forte og litt Ibux på de "gode" dagene, mens de verste dagene når endometriosen har gjort sitt inntog har jeg ligget på 6 Paralgin Forte og 3-4 Ketorax. Og selvfølgelig 2x500 mg Naproxen - som er fast.

Smertefull natt

Ble endel smertestillende i går kveld og i natt. 6 Paralgin Forte og 2 Ketorax, samt 2 x 500 mg Naproxen. Det er mer enn jeg liker å trykke i meg, men got to do what you got to do.. Det hjalp meg i allefall til å sove fra 03:30-09:30 kun med enkelte oppvåkninger når jeg måtte snu meg. Klarte ikke stå opp før 12:15. Kroppen var stiv som en pinne, fingrene sto i den stillingen de selv bestemte at de skulle stå i, og ryggen var ikke samarbeidsvillig. Så jeg endte med å ligge i sengen helt til mannen skulle dra på kveldskift. Veldig sosialt... Fantastisk kjedelig!

Nå krysser jeg fingrene for at været skal bedre seg, at sola skal titte inn gjennom glipen mellom rullegardinet og vinduskarmen de neste morgenene. De verste dagene er når det er vind, tåke eller væromslag.

Nå skal jeg legge meg litt på spikermatta før største jenta mi kommer hjem fra skolen. Det skal forhåpentligvis gi meg nok smertelindring til middagen er over.

Misforståelser..

Hvordan starter man en blogg, tro? Jeg velger å si litt om bakgrunnen til at denne bloggen nå blir født.

Etter å ha vært syk i så mange år ønsker jeg bl.a å fortelle litt om misforståelser som ofte oppstår når noen har vært syk så lenge. Folkeprat. Baksnakking. Og som sagt misforståelser - som lett kunne vært oppklart dersom de som "tror" de "vet" ting, bare kunne ha sagt det direkte til den som er syk, og ikke bare til alle andre..

Et eksempel som går igjen, ikke bare hos meg, men også hos mange andre (unge) med kroniske lidelser, er det at i blant ser vi så forbanna friske ut! Praten begynner å gå - som regel bak ryggen på den det gjelder - "Ja hun er nok ikke så syk som hun skal ha det til, hun var jo på jentekveld på fredag, og på tur med familien langs elva i Drammen på søndag. Hun så ikke særlig syk ut da, altså!" "Ja, helt enig" sier den andre, "vi så henne forrige uke på Liertoppen. Klarer hun å gå fra ene enden av senteret til den andre, ja da er hun i stand til å jobbe også!"

Jeg må si jeg blir litt matt. I flere år har jeg latt slike kommentarer gå litt inn på meg, selv om jeg vet at det ikke er noe i det de sier. Jeg vet at min samvittighet er god. Jeg har ingen som helst grunn til å late som om jeg er bedre eller værre enn det jeg er. Jeg har Tidsbegrenset Uførestønad til august 2010 fordi jeg ikke er i stand til å jobbe, ikke fordi jeg ikke vil jobbe. Det disse menneskene sier kan jeg jo til en viss grad forstå: Jeg ser forbanna frisk ut de gangene jeg f.eks er på jentekveld, eller på tur langs Drammenselva, for da har jeg en god dag. Men det som er kjernen i dette, er at de ikke ser meg dagen etter - når jeg ligger strekk ut i smerter og må kaste innpå med Paralgin Forte og tidvis Ketorax. Jeg kan ikke planlegge noe, for jeg vet ALDRI hvilken form jeg er i før 5 min før vi evt skal møtes. Det nærmeste jeg kommer en avtale er "dersom jeg er i form, så kan vi jo møtes.." Jentekvelder og turer blir til spontant dersom formen min er god.

Jeg har latt det prelle av meg i det siste. Gidder ikke bruke energien på negativt piss. Har nok annet å bruke energien min på, f.eks det å bli frisk! Og bare for å få det nedskrevet en gang for alle: Jeg er 32 år, ønsker å gjøre en forskjell, ønsker mer enn noe annet å komme tilbake i jobb - i allefall klare 50% stilling. Jeg ønsker å kunne stå opp med barna mine hver dag. Spise frokost med dem. Gi dem en god klem før de er på vei ut døra til barnehage og skole. Jeg ønsker å være en god og snill kone som ikke alltid bare er sliten og klager over smertene (Tusen takk min kjære, for at du holder ut!). Jeg ønsker å være en god venninne som har overskudd til å høre på deres problemer og høre om deres hverdag. Jeg ønsker å kunne være der for mann, barn og venner, ikke bare at de skal være der for meg...