Sutreblogg og bursdagsfeiring med tryllekunstner!

Gikk opp for meg at bloggen min kanskje virker som en sutreblogg, og det er jo ikke det det er ment som! Full skjerpings herfra!

Må jo fortelle om planene for bursdagen til eldstejenta som blir 8! Vi har bestilt tryllekunstner som kommer hjem til oss og opptrer i stua vår foran de 16 jentene vi planlegger å be. Koster jo et par store penger, men vi vil gjøre litt ekstra stas på henne i år. Har ikke hatt det så enkelt siste månedene, så hun fortjener litt ekstra nå :-)

Han tryller frem kaniner og duer og gjør masse annet. Skal opptre i 30 min, og bursdagsbarnet (og evt noen av gjestene) får hjelpe ham med noen triks. Hun elsker alt som har med trylling å gjøre, så håper dette faller i smak hos henne - og de andre jentene selvfølgelig. Vi må nok kjøpe et lite tryllesett til henne også. Hun vet ikke hva som skal skje, det er en overraskelse - hvis jeg klarer å holde tett så lenge..

Burde legge meg snart, men får ta en halvtime på sofaen og et par Paralgin Forte, så satser jeg på at jeg er klar for sengen. Har lagt spikermatta klar i sofaen nå, skal bli deilig. Hvis du er en av dem som må ha sex for å sovne raskt, så kjøp heller en spikermatte - funker like bra, og så er det mindre jobb.. Tror ikke mannen får lese bloggen min lengre ;-)

Alt vi skal gjøre når vi har barnefri!!

Ja hva er det vi IKKE skal gjøre, lurer jeg på. Alle planene som legges når vi får barnefri; ut å spise, gå på kino, ha noen runder sex, møte venner, ta et par glass vin, slappe av, sove litt... Ja, av det jeg skrev nå, så var det èn eneste ting jeg gjorde i går og i natt; jeg sov. Sovnet kl 21:00 mens mannen min og jeg så på Komiprisen, og våknet kl 11:30 i formiddag... Ikke noen kino, ingen sex, ingen venner - nå holdt jeg på å glemme noe! Jeg gjorde faktisk mer! Vi bestilte pizzaer fra Vito's, så deilige pizzaer! Og til pizzaen hadde jeg Pepsi Max og 1 glass vin, hvor halve glasset sto igjen på bordet når jeg sto opp i dag..

Hadde sikkert godt av det. Hadde ryddet på badet og i stua i går, og da kjente jeg at ryggen sa at det var nok, og ba meg legge meg litt på sofaen. Men så fantastisk å ha en så god dag! At jeg både handlet i butikken, ryddet badet og stua er et fremskritt i seg selv.

Har et mål til den 12.september. Da blir svigerinnen min 40 år, og hun har laget store (aktivitets)planer fra formiddagen og utover. Målet mitt er å møte dem i Oslo ca kl 15-16 og holde ut resten av kvalden. Forhåpentligvis en super kveld.

Nå er mannen ute og spiller golf, og når han kommer hjem er det på tide å hente jentene hos mormor og morfar.

Ha en fantastisk dag! P.S! Vi har sol!!!!!!

Tåke = stiv pinne... Og datteren min har spolorm!!

Våknet til blafrende rullegardin som klart viste meg at det ikke var solstråler som skulle skinne gjennom persiennene i dag. Tjukk tåke som prøvde å lage en vegg mellom vårt og naboenes hus var starten på dagen i dag. Dere som er reumatikere vet at dette ikke er oppskriften på en optimal dag.

Stive, vonde og håvne ledd og verkende muskulatur. På tide med litt betennelsesdempende. 500 mg Naproxen til frokost.

Nok om det.. Har ikke skrevet på en god stund da jeg har hatt nok med å holde hodet og (det som måtte være igjen av) vettet i behold. Eldstejenta mi har følt seg dårlig siden vi var i syden i starten av juli. Kvalme, gulping, vondt i magen, slapphet og konsentrasjonsvansker. Angst, nerver eller følelsen av å ikke føle seg vel på skolen var mine tanker. Da dette bare fortsatte, og hun på det sterkeste bedyret at det ikke var noe hun tenkte på eller følte plaget henne, ringte jeg legen for råd.

Fikk legetime samme dag, og spurte om det kunne være nerver, angst e.l. fikk jeg til svar at det trodde han ikke. Ville ta endel blodprøver. Kort fortalt endte det opp med blodprøver om hverandre i armer og fingre annen hver dag i en periode. Ingen resultater på dem. Jeg spurte om det kunne være en idè med avføringsprøve for å være sikker på at det ikke var amøbeparasitter (amøbedyssenteri) som satt igjen fra forrige sommer. Det var jo en god idè mente han, og som sagt så gjort.

Samtidig sa legen at dersom ikke det var resultater på avføringsprøven, så ville han ha henne inn på barneavdelingen. Før svarene på denne avføringsprøven forelå, ville han ta en siste blodprøve for å utelukke leukemi.

Svar på avføringprøven: SPOLORM!!!! Fuck, datteren min har spolorm!!! 15-35 cm lange ormer som kommer fra avføing i jorda og smitter ved at hun spiser "skitten" mat i sydlige strøk. Disse ormene lever i tynntarmen, borrer seg gjennom tynntarmen, følger lymfe og blodårer til høyre side av hjertet før de borrer seg inn i lungene og lungeblærene, følger veien opp spiserøret før hun gulper og svelger dem igjen sånn at de på nytt kommer ned i tynntarmen. De legger 200.000 egg pr. dag!!! I ettertid har vi kjent lignene symptomer, så vi har tatt kur hele familien.

Men så forelå svarene på blodprøvene som skulle utelukke leukemi: Leukocyttene og lymfocyttene var alt for lave! Hun hadde 1,7 og normalt er 5,0-15,0. Legene kunne ikke si hva som gjorde dette, men trodde heldigvis ikke at det var leukemi. Får bare vente og se om de stiger. Skal starte ny kur for å kvitte seg med resten av spolormene på søndag, og da skal nye blodprøver tas 2 uker etter. Så da får vi bare vente og se...

Det er dette som har tatt mye av min energi i det siste, men nå er jeg klar for kamp igjen. Skal kjempe mot smertene og for en vei til bedre dager.

Smertestillende siste tiden har vært 4 Paralgin Forte og litt Ibux på de "gode" dagene, mens de verste dagene når endometriosen har gjort sitt inntog har jeg ligget på 6 Paralgin Forte og 3-4 Ketorax. Og selvfølgelig 2x500 mg Naproxen - som er fast.

Smertefull natt

Ble endel smertestillende i går kveld og i natt. 6 Paralgin Forte og 2 Ketorax, samt 2 x 500 mg Naproxen. Det er mer enn jeg liker å trykke i meg, men got to do what you got to do.. Det hjalp meg i allefall til å sove fra 03:30-09:30 kun med enkelte oppvåkninger når jeg måtte snu meg. Klarte ikke stå opp før 12:15. Kroppen var stiv som en pinne, fingrene sto i den stillingen de selv bestemte at de skulle stå i, og ryggen var ikke samarbeidsvillig. Så jeg endte med å ligge i sengen helt til mannen skulle dra på kveldskift. Veldig sosialt... Fantastisk kjedelig!

Nå krysser jeg fingrene for at været skal bedre seg, at sola skal titte inn gjennom glipen mellom rullegardinet og vinduskarmen de neste morgenene. De verste dagene er når det er vind, tåke eller væromslag.

Nå skal jeg legge meg litt på spikermatta før største jenta mi kommer hjem fra skolen. Det skal forhåpentligvis gi meg nok smertelindring til middagen er over.

Misforståelser..

Hvordan starter man en blogg, tro? Jeg velger å si litt om bakgrunnen til at denne bloggen nå blir født.

Etter å ha vært syk i så mange år ønsker jeg bl.a å fortelle litt om misforståelser som ofte oppstår når noen har vært syk så lenge. Folkeprat. Baksnakking. Og som sagt misforståelser - som lett kunne vært oppklart dersom de som "tror" de "vet" ting, bare kunne ha sagt det direkte til den som er syk, og ikke bare til alle andre..

Et eksempel som går igjen, ikke bare hos meg, men også hos mange andre (unge) med kroniske lidelser, er det at i blant ser vi så forbanna friske ut! Praten begynner å gå - som regel bak ryggen på den det gjelder - "Ja hun er nok ikke så syk som hun skal ha det til, hun var jo på jentekveld på fredag, og på tur med familien langs elva i Drammen på søndag. Hun så ikke særlig syk ut da, altså!" "Ja, helt enig" sier den andre, "vi så henne forrige uke på Liertoppen. Klarer hun å gå fra ene enden av senteret til den andre, ja da er hun i stand til å jobbe også!"

Jeg må si jeg blir litt matt. I flere år har jeg latt slike kommentarer gå litt inn på meg, selv om jeg vet at det ikke er noe i det de sier. Jeg vet at min samvittighet er god. Jeg har ingen som helst grunn til å late som om jeg er bedre eller værre enn det jeg er. Jeg har Tidsbegrenset Uførestønad til august 2010 fordi jeg ikke er i stand til å jobbe, ikke fordi jeg ikke vil jobbe. Det disse menneskene sier kan jeg jo til en viss grad forstå: Jeg ser forbanna frisk ut de gangene jeg f.eks er på jentekveld, eller på tur langs Drammenselva, for da har jeg en god dag. Men det som er kjernen i dette, er at de ikke ser meg dagen etter - når jeg ligger strekk ut i smerter og må kaste innpå med Paralgin Forte og tidvis Ketorax. Jeg kan ikke planlegge noe, for jeg vet ALDRI hvilken form jeg er i før 5 min før vi evt skal møtes. Det nærmeste jeg kommer en avtale er "dersom jeg er i form, så kan vi jo møtes.." Jentekvelder og turer blir til spontant dersom formen min er god.

Jeg har latt det prelle av meg i det siste. Gidder ikke bruke energien på negativt piss. Har nok annet å bruke energien min på, f.eks det å bli frisk! Og bare for å få det nedskrevet en gang for alle: Jeg er 32 år, ønsker å gjøre en forskjell, ønsker mer enn noe annet å komme tilbake i jobb - i allefall klare 50% stilling. Jeg ønsker å kunne stå opp med barna mine hver dag. Spise frokost med dem. Gi dem en god klem før de er på vei ut døra til barnehage og skole. Jeg ønsker å være en god og snill kone som ikke alltid bare er sliten og klager over smertene (Tusen takk min kjære, for at du holder ut!). Jeg ønsker å være en god venninne som har overskudd til å høre på deres problemer og høre om deres hverdag. Jeg ønsker å kunne være der for mann, barn og venner, ikke bare at de skal være der for meg...