SVINEINFLUENSA NØFF-NØFF

For 2 kvelder siden ble vi invadert. De var så absolutt ikke invitert inn, disse svineinfluensa-virusene! Etter noen dager med litt grynting i krokene ble det altså bekreftet; minstejenta (som er i risikogruppen) hadde fått "grisesjugå" som de sier i Sravanger-området. -Bare en liten avsporing her; rart åssen de rundt Stavanger lager egne ord for alt! Fjesbogå (Facebook..) var det forrige jeg kan komme på.

Dagen etter ringte jeg fastlegen og pratet med sekretæren der, som sa at jeg bare skulle gi henne litt å drikke, samt febernedsettende hvis feberen ble veldig høy. Slo meg ikke helt til ro med svaret, så ringte barne/lungelegen hennes på Ullevål, og hun skulle ringe meg opp så snart hun ble ledig. Tok sin tid, så ringte legevakten bare for å bekrefte at alt jeg skulle gjøre var det som legesekretæren sa. De var IKKE enig i det, og ba oss komme ned. Dørene blir jo nedrent, venterommene fulle av utlendinger (ikke rasistisk ment, men det er sant!) og telefonenlinjene gløder av spørsmål om svineinfluensa. De fleste (som ikke er i risikogruppene) trenger jo ikke dra på legevakten!!!! Men sykepleieren ville i stedet for å svare på spørsmålet mitt, at vi (ikke ofte hun hadde sagt dette til andre) skulle komme ned på legevakten med henne. Lungelegen ringte meg kl 17:00 og var enig. Dra på legevakten!

På med munnbind og vi var klar for venterommet. Datteren min og jeg. Og resten var utlendinger som hadde tatt med seg tanter og onkler, søstre, brødre, barn og foreldre, kanskje noen kusiner, fettere, nieser og nevøer også - ikke vet jeg. Mange var de i allefall! -Ny avsporing; hvorfor tar alltid (les; ofte..) utlendinger med seg hele slekta hvis en av dem er syke, skal føde, er forkjøla osv? Alltid lurt på det når jeg jobbet på sykehuset selv..

Det levnet ingen tvil om at hun hadde svineinfluensa. Tamiflu ble skrevet ut siden hun er i risikogruppen. Kan ikke tro at de har sluttet å selge mikstur!! VELDIG LITE LETT å få en unge som nettopp har blitt 4 år til å svelge en kapsel hun ikke må tygge på! Heldigvis jobber ene kompisen min på legevakten, så han ga meg oppskriften på hvordan lage mikstur av kapsler (Takk Tom!)

Så nå har visst tiden kommet til meg. Tett i hodet, "vondt i pusten" som datteren min sier ;o) og nese som renner. Feber og vondt i kroppen. Har Ibux og Paracet så skal vel gå greit dette også. De sterkere medisinene må jeg jo likevel ta for resten av kroppen. Ketoraxen er jo grei, men Paralgin Forten er det jo Paracetamol i, så når jeg tar det for smertene som ikke har med influensaen å gjøre, så passer jeg jo på å ikke ta vanlig Paracet i tillegg. Vil nødig ha en overdose Paracetamol, det har jeg sett nok av når jeg jobbet på akuttmottaket. Overlever du det, så har du i allrfall ikke særlig heftig lever etterpå! Så til dere som har tenkt å ta livet av dere; ikke gjør det med Paracet! Ikke noe særlig hvis dere overlever..

Nei dette får holde for i dag. Skal ta meg en Ibux og (hvis det blir som de siste 2 nettene) sitte våken og passe på lille jenta mi som har feberfantasier, hoster, gråter og snufser. Varierer fra 38,0 til 40,1 i feber hos jenta mi. Selv har jeg beskjedne 38 så klager ikke (enda..).

God natt!

Fantastisk helg!

Denne helgen har vi vært på stand-up i Drammen. 3 mannfolk, en som jeg ikke husker hva heter, en amerikaner som het Steven Fletcher (eller noe i den duren..) og Hans Morten Hansen. De var fantastisk flinke - kunne skrevet maaaasssssssse om det, men det orker jeg ikke akkurat nå.. Kan bare raskt nevne at det selvfølgelig ikke gikk upåaktet hen at jeg opprinnelig er fra Sandnes.. Hans Morten Hansen er jo fra Stavanger, og forholdet mellom de to byene, og ryktet Sandnesgaukene har i Stavanger er vel viden kjent regner jeg med.. Jeg var ganske spak i stemmen og fikk gjennomgå litt. Men festlig å tenke tilbake på likevel ;o)

Mannen min og jeg, samt ene søsteren til mannen min, og mannen hennes, ga denne kvelden på Latter i Drammen og middag på Aroma India i bursdagsgave til den andre søsteren til mannen min, og hennes mann fikk også bli med på lasset. Kjempefin kveld! Formen min holdt seg til ca kl 23:30, da hadde jeg til og med fått meg et par Mojitoer for mye :o) Er så sjelden at det bare var gøy.

Ikke så gøy lenger nå som jeg sitter med smerter som ikke lindres av annet enn morfin. Er forhåpentligvis siste gang jeg har "uka" før operasjonen, så skal ikke klage. Tenk at jeg kanskje blir helt smertefri etter operasjonen! Tenk om jeg klarer å trene meg opp såpass at jeg kan begynne i jobb til sommeren! Hva med å klare å stå opp med jentene på morgenen og spise frokost sammen med dem??

Jeg er bare så positiv og glad, har endelig et mål i sikte! Jeg ser håp og fremgang. Tenk om jeg kan slutte på alle hvite og rosa tabletter!

Følger bloggene til Maren-Sofie og Regine. De har virkelig fått meg til å åpne øynene! Nå prøver jeg å se på det jeg klarer å gjøre (selv om det ikke er store tingene alltid) som små seiere, i stedet for å fokusere på de tingene jeg ikke klarer, og tenke på hvor stort nederlag det er å ikke klare det jeg ønsker. Dette er to fantastiske mennesker som blogger om sin hverdag med kreft. Regine regner med å ha uker igjen å leve, mens Maren-Sofie SKAL klare denne kampen. Dette setter ting i perspektiv for meg. Selv om jeg har vondt og sliter med daglige gjøremål, så skal jeg ikke dø av dette, det er ikke potensielt dødelig, men det er sykdommene deres. Å leve med den uvitenheten og likevel se på livet som dem gjør - det gjør noe med oss - tror jeg.

Operasjon!

Nå har jeg endelig fått dato for operasjon! 16. november kl 07:15 er datoen jeg legges under kniven. Det er ikke en dag for tidlig. Smertene har tiltatt i styrke, og energien og utholdenheten har sunket like mye. Det å hente jentene på sfo og i barnehagen er stor nok oppgave for meg i løpet av en dag. Skal arrangere familiebursdag for jentene på lørdag og barnebursdag for eldstejenta som blir 8 på søndag. Heldigvis har mannen min tatt seg ferie, så det skal forhåpentligvis bli bra.

Bruker samme mengde smertestillende, tatt litt mer Ketorax enn vanlig, og kuttet litt ned på Paralgin Forten. Syns fremdeles jeg tar for mye, men legene mener det er riktig dosering, så jeg må jo bare stole på dem. Ser jo selv også at jeg ikke fungerer i det hele tatt om jeg ikke tar dem, så får bare bite i det sure eplet og ta dem en stund til. Forhåpentligvis kan jeg slutte med det meste dersom denne operasjonen blir vellykket. Tenk om jeg kan bli smertefri!!! What a life!

Nå skal jeg krysse fingrene for en god natt søvn. Har vært lenge siden sist.

Natta <3