Misforståelser..

Hvordan starter man en blogg, tro? Jeg velger å si litt om bakgrunnen til at denne bloggen nå blir født.

Etter å ha vært syk i så mange år ønsker jeg bl.a å fortelle litt om misforståelser som ofte oppstår når noen har vært syk så lenge. Folkeprat. Baksnakking. Og som sagt misforståelser - som lett kunne vært oppklart dersom de som "tror" de "vet" ting, bare kunne ha sagt det direkte til den som er syk, og ikke bare til alle andre..

Et eksempel som går igjen, ikke bare hos meg, men også hos mange andre (unge) med kroniske lidelser, er det at i blant ser vi så forbanna friske ut! Praten begynner å gå - som regel bak ryggen på den det gjelder - "Ja hun er nok ikke så syk som hun skal ha det til, hun var jo på jentekveld på fredag, og på tur med familien langs elva i Drammen på søndag. Hun så ikke særlig syk ut da, altså!" "Ja, helt enig" sier den andre, "vi så henne forrige uke på Liertoppen. Klarer hun å gå fra ene enden av senteret til den andre, ja da er hun i stand til å jobbe også!"

Jeg må si jeg blir litt matt. I flere år har jeg latt slike kommentarer gå litt inn på meg, selv om jeg vet at det ikke er noe i det de sier. Jeg vet at min samvittighet er god. Jeg har ingen som helst grunn til å late som om jeg er bedre eller værre enn det jeg er. Jeg har Tidsbegrenset Uførestønad til august 2010 fordi jeg ikke er i stand til å jobbe, ikke fordi jeg ikke vil jobbe. Det disse menneskene sier kan jeg jo til en viss grad forstå: Jeg ser forbanna frisk ut de gangene jeg f.eks er på jentekveld, eller på tur langs Drammenselva, for da har jeg en god dag. Men det som er kjernen i dette, er at de ikke ser meg dagen etter - når jeg ligger strekk ut i smerter og må kaste innpå med Paralgin Forte og tidvis Ketorax. Jeg kan ikke planlegge noe, for jeg vet ALDRI hvilken form jeg er i før 5 min før vi evt skal møtes. Det nærmeste jeg kommer en avtale er "dersom jeg er i form, så kan vi jo møtes.." Jentekvelder og turer blir til spontant dersom formen min er god.

Jeg har latt det prelle av meg i det siste. Gidder ikke bruke energien på negativt piss. Har nok annet å bruke energien min på, f.eks det å bli frisk! Og bare for å få det nedskrevet en gang for alle: Jeg er 32 år, ønsker å gjøre en forskjell, ønsker mer enn noe annet å komme tilbake i jobb - i allefall klare 50% stilling. Jeg ønsker å kunne stå opp med barna mine hver dag. Spise frokost med dem. Gi dem en god klem før de er på vei ut døra til barnehage og skole. Jeg ønsker å være en god og snill kone som ikke alltid bare er sliten og klager over smertene (Tusen takk min kjære, for at du holder ut!). Jeg ønsker å være en god venninne som har overskudd til å høre på deres problemer og høre om deres hverdag. Jeg ønsker å kunne være der for mann, barn og venner, ikke bare at de skal være der for meg...