På beina etter operasjonen :-)

Hei hei!

Nå sitter jeg foran pc'en og smiler! Operasjonen er utført og det gikk veldig bra! De slapp å gjøre en komplisert operasjon som de i utgangspunket hadde innstilt seg på å utføre, og fikk gjort den på lettest mulig måte. Så jeg er i fin form nå, allerede få dager etter operasjonen.

De fikk fjernet all endometriosen de fant, og den hadde ikke gått gjennom veggen til andre organer, så slipper å fjerne f.eks deler av tarm/blære osv. Mesteparten lå mellom livmor og tarm, og ellers litt "rundt forbi" som legene uttalte.. Dette ble lett fjernet og brent bort.

Var første pasient på Ullevål denne dagen, så det var greit å slippe å grue meg lenge. Etter operasjonen ble jeg dårlig og kastet opp, var kvalm og hadde sinnsyk hodepine. Men når kvelden kom ble jeg bedre. Da hadde jeg ørten forskjellige smertestillende og kvalmestillende medikamenter i kroppen. Vet ikke om det var det som gjorde meg dårlig, eller om det var narkosen. Legene mente narkosen. Men det har egentlig ingenting å si nå.. Fikk så en sovetablett som også var kvalmestillende, og sov til neste morgen. Da var det bare operasjonsmertene, og de var til å leve med.

Etter hjemkomst har det egentlig gått veldig greit. Er heldig og har så flott familie og så snille venner som alle stiller opp så godt de kan. Henter unger, kjører og henter dem på aktiviteter, kommer med ferdiglaget middag på døren! Hvem er det som fortjener så gode venner?? Tusen takk alle dere som stiller opp med stort og smått, setter umåtelig pris på dere alle!

Nå er det natta - også for meg!

Snakkes snart <3

Operasjon!

Nå har det skjedd mye! Mannen min har fått tilbake førerkortet! De har utelukket eller valgt å sjekke andre ting enn epilepsi i stedet. Så nå er hverdagen litt lettere igjen..

Søndag kveld reiser jeg inn på pasienthotellet på Ullevål og overnatter til dagen etter, da jeg skal opereres kl 07:15. Glede-gruer meg.. Er så spent på hva de finner, men vet jeg er i gode hender hos Anton Langebrekke. Han gjør vel det han må tenker jeg. Han tror visst at jeg i tillegg til sammenvoksningene etter ryggoperasjonen og endometriosen, også har noe han kaller adenomyose i livmoren. Hvis det er det, så fjerner han livmoren regner jeg med. Litt rart, siden jeg har lest at det ikke kan påvises adenomyose utenom etter at livmoren er fjernet.. Men får se. Bra blir det sikkert, men håper i det lengste å beholde livmoren.

Ellers er ting med det samme. Samme doser smertestillende og samme gamle smertene.

"Svigerbestemor" har fått hjerteinfarkt og hjertesvikt og svogeren ligger på sykehus med magesmerter de ikke finner ut av. En skikkelig sykelig familie kan vi vel kalles etterhvert..

Men nå skal jeg grue meg videre til operasjonen, så skriver jeg mer når jeg kommer hjem fra sykehuset. Håper jeg slipper å våkne midt i narkosen denne gangen da..

Just keep on falling and falling...

Mannen min har vært innlagt på Rikhospitalets spesialsykehus for epilepsi de siste dagene mens jeg har vært hjemme med svineinfluensa-barna våre. Utredes for hvorfor han gjør så mye rart om nettene mens han sover. Han kjørte dit selv, for han har jo aldri noe "anfall" på dagtid, KUN i REM-søvnen.

HAN FIKK IKKE KJØRE HJEM! DE HAR TATT FRA HAM FØRERKORTET!!!

Åssen i h...... skal vi klare oss fremover? Kan han fremdeles jobbe på Gardermoen? Pga meg må han jo levere minstejanta i barnehagen kl 07:00, hoppe rett i bilen og komme seg avgårde for å rekke jobben. Skal han begynne å ta buss nå? Mange synes sikkert at dette høres helt greit ut, og at vi er bortskjemt som har 2 biler når så mange klarer seg med en - eller ingen - og at det er lett å begynne å ta buss. Men sånn er det ikke. Tar han bussen herfra, og det skal klaffe med flytog, så er han ikke på jobb før 09:30 hvis han er heldig. Og når er han hjemme da??

Kanskje må han finne seg ny jobb. Økonomisk sett har han ikke sjans å finne jobb i nærområdet som kan matche lønna han har nå. Men penger er ikke alt! Han byttet jobb til nærmiljøet og gikk ned over 200.000,- i lønn. Men trivselen da? Han elsker å jobbe med fly og det er jo det han er utdannet innen.

I tillegg trenger han førerkortet på jobben. Inn i tenkeboksen på oss.. Men først skal han legges inn igjen fra tirsdag til fredag uka som kommer. Da skal han filmes 24/7 og ha masse ledninger tilkoblet hele tiden. Hadde jo ledninger og ble filmet denne uken også, men det var ikke hele døgnet. Så vi får krysse fingrene for at dette blir midlertidig og at han får førerkortet tilbake innen kort tid..

Dette ble et rotete innlegg, men er så trøtt, og måtte bare få ut litt frustrasjon. Kunne skrevet mye mer, men det får komme i et annet innlegg..

Ha en god natt!

Da er Tamiflu-kuren avsluttet for minstejenta sin del. Flere av venninnene hennes har nå blitt smittet. Heldigvis er ingen av dem i risikogruppen som jenta mi, men har likevel fått Tamiflu. Legene har visst blitt mye raskere til å gi det ut nå som det tar sin tid til vaksinen blir gitt.

Jeg har begynt litt "graving" etter informasjon og fakta til en krimbok. Mye som skal stemme rundt hver person i boka. Er ungjenta i "hovedfamilien" jeg jobber med nå. Søker litt etter chat-rooms på nettet hvor hun sitter mye på kvelder og netter. Har endel av plottet klart i hodet, men det er jammen mye som skal stemme for å klare å holde den røde tråden gjennom alt.. Har ikke skrevet et ord i boka enda, kun notert diverse informasjon rundt lik og litt andre ting jeg ellers ikke kan noe om. Hodet er fullt av ting som skal skje, men jeg er jo verken åstedsgransker, morder, privatetterforsker, politi eller journalist, så er myyyye som skal finnes ut av. Gleder meg til veien videre. I allefall er dette noe tidsfordriv disse dagene når jeg går hjemme og bare kjeder meg ellers. Dataen kan jeg jo ha i fanget om jeg er dårlig og ikke kan sitte. Dette skal bli gøy, den dagen det ikke er gøy, da slutter jeg bare og finner ny hobby.

I morgen skal mannen min legges inn på Rikshospitalet. Skal sjekke hvorfor han gjør så mye rart i søvne. De mener det kan være en sjelden form for epilepsi som kun inntreffer i REM-søvnen. Blir spennende om de finner ut noe! Skal være der i flere døgn og hjerneaktivitet (det lille det måtte være av det - hehe..) måles natt og dag. Han filmes om natten og de skal prøve å fremprovosere anfall. Håper de finner ut hva det er, men krysser fingrene for at han slipper å gå på medisiner resten av livet, han også.

Nei, nå skal jeg en tur innom bloggen til Regine Stokke og Maren-Sofie før jeg skal "grave" litt videre i underverdenen.

Ha en fantastisk natt alle sammen <3

SVINEINFLUENSA NØFF-NØFF

For 2 kvelder siden ble vi invadert. De var så absolutt ikke invitert inn, disse svineinfluensa-virusene! Etter noen dager med litt grynting i krokene ble det altså bekreftet; minstejenta (som er i risikogruppen) hadde fått "grisesjugå" som de sier i Sravanger-området. -Bare en liten avsporing her; rart åssen de rundt Stavanger lager egne ord for alt! Fjesbogå (Facebook..) var det forrige jeg kan komme på.

Dagen etter ringte jeg fastlegen og pratet med sekretæren der, som sa at jeg bare skulle gi henne litt å drikke, samt febernedsettende hvis feberen ble veldig høy. Slo meg ikke helt til ro med svaret, så ringte barne/lungelegen hennes på Ullevål, og hun skulle ringe meg opp så snart hun ble ledig. Tok sin tid, så ringte legevakten bare for å bekrefte at alt jeg skulle gjøre var det som legesekretæren sa. De var IKKE enig i det, og ba oss komme ned. Dørene blir jo nedrent, venterommene fulle av utlendinger (ikke rasistisk ment, men det er sant!) og telefonenlinjene gløder av spørsmål om svineinfluensa. De fleste (som ikke er i risikogruppene) trenger jo ikke dra på legevakten!!!! Men sykepleieren ville i stedet for å svare på spørsmålet mitt, at vi (ikke ofte hun hadde sagt dette til andre) skulle komme ned på legevakten med henne. Lungelegen ringte meg kl 17:00 og var enig. Dra på legevakten!

På med munnbind og vi var klar for venterommet. Datteren min og jeg. Og resten var utlendinger som hadde tatt med seg tanter og onkler, søstre, brødre, barn og foreldre, kanskje noen kusiner, fettere, nieser og nevøer også - ikke vet jeg. Mange var de i allefall! -Ny avsporing; hvorfor tar alltid (les; ofte..) utlendinger med seg hele slekta hvis en av dem er syke, skal føde, er forkjøla osv? Alltid lurt på det når jeg jobbet på sykehuset selv..

Det levnet ingen tvil om at hun hadde svineinfluensa. Tamiflu ble skrevet ut siden hun er i risikogruppen. Kan ikke tro at de har sluttet å selge mikstur!! VELDIG LITE LETT å få en unge som nettopp har blitt 4 år til å svelge en kapsel hun ikke må tygge på! Heldigvis jobber ene kompisen min på legevakten, så han ga meg oppskriften på hvordan lage mikstur av kapsler (Takk Tom!)

Så nå har visst tiden kommet til meg. Tett i hodet, "vondt i pusten" som datteren min sier ;o) og nese som renner. Feber og vondt i kroppen. Har Ibux og Paracet så skal vel gå greit dette også. De sterkere medisinene må jeg jo likevel ta for resten av kroppen. Ketoraxen er jo grei, men Paralgin Forten er det jo Paracetamol i, så når jeg tar det for smertene som ikke har med influensaen å gjøre, så passer jeg jo på å ikke ta vanlig Paracet i tillegg. Vil nødig ha en overdose Paracetamol, det har jeg sett nok av når jeg jobbet på akuttmottaket. Overlever du det, så har du i allrfall ikke særlig heftig lever etterpå! Så til dere som har tenkt å ta livet av dere; ikke gjør det med Paracet! Ikke noe særlig hvis dere overlever..

Nei dette får holde for i dag. Skal ta meg en Ibux og (hvis det blir som de siste 2 nettene) sitte våken og passe på lille jenta mi som har feberfantasier, hoster, gråter og snufser. Varierer fra 38,0 til 40,1 i feber hos jenta mi. Selv har jeg beskjedne 38 så klager ikke (enda..).

God natt!

Fantastisk helg!

Denne helgen har vi vært på stand-up i Drammen. 3 mannfolk, en som jeg ikke husker hva heter, en amerikaner som het Steven Fletcher (eller noe i den duren..) og Hans Morten Hansen. De var fantastisk flinke - kunne skrevet maaaasssssssse om det, men det orker jeg ikke akkurat nå.. Kan bare raskt nevne at det selvfølgelig ikke gikk upåaktet hen at jeg opprinnelig er fra Sandnes.. Hans Morten Hansen er jo fra Stavanger, og forholdet mellom de to byene, og ryktet Sandnesgaukene har i Stavanger er vel viden kjent regner jeg med.. Jeg var ganske spak i stemmen og fikk gjennomgå litt. Men festlig å tenke tilbake på likevel ;o)

Mannen min og jeg, samt ene søsteren til mannen min, og mannen hennes, ga denne kvelden på Latter i Drammen og middag på Aroma India i bursdagsgave til den andre søsteren til mannen min, og hennes mann fikk også bli med på lasset. Kjempefin kveld! Formen min holdt seg til ca kl 23:30, da hadde jeg til og med fått meg et par Mojitoer for mye :o) Er så sjelden at det bare var gøy.

Ikke så gøy lenger nå som jeg sitter med smerter som ikke lindres av annet enn morfin. Er forhåpentligvis siste gang jeg har "uka" før operasjonen, så skal ikke klage. Tenk at jeg kanskje blir helt smertefri etter operasjonen! Tenk om jeg klarer å trene meg opp såpass at jeg kan begynne i jobb til sommeren! Hva med å klare å stå opp med jentene på morgenen og spise frokost sammen med dem??

Jeg er bare så positiv og glad, har endelig et mål i sikte! Jeg ser håp og fremgang. Tenk om jeg kan slutte på alle hvite og rosa tabletter!

Følger bloggene til Maren-Sofie og Regine. De har virkelig fått meg til å åpne øynene! Nå prøver jeg å se på det jeg klarer å gjøre (selv om det ikke er store tingene alltid) som små seiere, i stedet for å fokusere på de tingene jeg ikke klarer, og tenke på hvor stort nederlag det er å ikke klare det jeg ønsker. Dette er to fantastiske mennesker som blogger om sin hverdag med kreft. Regine regner med å ha uker igjen å leve, mens Maren-Sofie SKAL klare denne kampen. Dette setter ting i perspektiv for meg. Selv om jeg har vondt og sliter med daglige gjøremål, så skal jeg ikke dø av dette, det er ikke potensielt dødelig, men det er sykdommene deres. Å leve med den uvitenheten og likevel se på livet som dem gjør - det gjør noe med oss - tror jeg.

Operasjon!

Nå har jeg endelig fått dato for operasjon! 16. november kl 07:15 er datoen jeg legges under kniven. Det er ikke en dag for tidlig. Smertene har tiltatt i styrke, og energien og utholdenheten har sunket like mye. Det å hente jentene på sfo og i barnehagen er stor nok oppgave for meg i løpet av en dag. Skal arrangere familiebursdag for jentene på lørdag og barnebursdag for eldstejenta som blir 8 på søndag. Heldigvis har mannen min tatt seg ferie, så det skal forhåpentligvis bli bra.

Bruker samme mengde smertestillende, tatt litt mer Ketorax enn vanlig, og kuttet litt ned på Paralgin Forten. Syns fremdeles jeg tar for mye, men legene mener det er riktig dosering, så jeg må jo bare stole på dem. Ser jo selv også at jeg ikke fungerer i det hele tatt om jeg ikke tar dem, så får bare bite i det sure eplet og ta dem en stund til. Forhåpentligvis kan jeg slutte med det meste dersom denne operasjonen blir vellykket. Tenk om jeg kan bli smertefri!!! What a life!

Nå skal jeg krysse fingrene for en god natt søvn. Har vært lenge siden sist.

Natta <3